«Når en annen våger seg fram, begynner å fortelle om noe som er betydningsfullt å snakke om, kreves det en oppmerksom lytter»
Det relasjonelle perspektivet.
Mennesker fødes som relasjonelle og dialogiske skapninger. Vi utvikler oss fra barn til ungdom til voksen i dialog med mennesker rundt oss. Disse dialogene tar på et vis plass i oss og former måten vi ser på oss selv og de rundt oss. Relasjoner kan være kilde til smerte, skuffelse og savn, relasjoner kan gi dype og varige sår. Men relasjoner kan også være kilde til glede og nærhet, verdighet og vekst. Relasjoner setter med andre ord spor i oss, både gode og vonde spor. Vi kan vel si det slik at våre følelser, tanker og kroppslige reaksjoner, vår psykiske helse, formes i et samspill mellom det vi har med oss fra fødselen av og i relasjon til andre. Da er det nærliggende å tenke at vanskene som ofte oppstår i dialog og relasjon til andre også må finne sin løsning og lindring i dialog og relasjon til andre. Og nettopp vektleggingen av dialogens og relasjonenes betydning for vår psykiske helse er det sentrale i arbeidet vårt med bruk av åpen dialog i nettverksmøter med dem som strever med psykiske helseutfordringer (Rosengren 2018, Eide 2021)
En sosial relasjon involverer alltid mer enn en person.
I åpen dialog er vi opptatt av begrepet flerstemthet: En sosial relasjon involverer alltid mer enn en person. Hver person oppfatter en situasjon fra sitt perspektiv og på sin måte. Dette betyr at en person alene ikke har tilgang til hele «sannheten» eller «svaret» i den grad det lar seg finne. Svaret eller forståelsen må søkes ved å la alle de involverte komme til orde. En bærende tanke er at en psykisk lidelse ikke kan behandles ved at man fokuserer på pasientens symptomer alene. I dette perspektivet blir menneskene rundt pasienten, særlig familien, sentrale deltakere og ressurser i behandlingen. Alle de involverte har sin oppfatning om hva som har skjedd og hvordan situasjonen best kan forstås, og alle disse forståelser må få komme til uttrykk. (Svare 2006).
Åpen dialog, en humanistisk og demokratisk arbeidsform.
Et nettverksmøte kan altså forstås som et møte der viktige berørte fra både det private og det offentlige nettverket deltar i en felles dialog. Her bestreber en seg på at alle stemmene skal høres og hvor det tilrettelegges for å skape en felles forståelse av hva som oppleves vanskelig. Møtet er uten agenda, man samtaler om det hovedpersonen (den/de som har invitert til samtalen) er opptatt av her og nå. Den følgende dialogen baserer seg på temaer hovedpersonen bringer frem. Møtet ledes som regel av to personer, en leder og en co-leder (Fyrand 2000, Jørgensen m.fl. 2009).